På dagen, tre måneder etter Rocknessulykken var et faktum, inviterte Nettverk Excellence til foredrag med Ole Arvesen, informasjonssjef i Kystverket. I kjelleren på Krambua satt godt over 20 oppmøtte og hørte om informasjonsmessige utfordringer sett med kystverket sine øyne, da Rockness gikk på grunn i Vatlestraumen.

Komplekst bilde
Rocknessulykken var ikke bare en båt som gikk på grunn. Det innebar tapte menneskeliv og oljesøl. I media hørtes ord som ”18 mennesker omkom” og ”miljøkatastrofe”. Noen trodde det var en oljevernaksjon, men bildet ble etter hvert mer kompleks. Det var en nyetablert informasjonsavdeling som måtte ta tak i kaoset og få riktig informasjon ut til omverdenen.

Informasjonsavdelingen ble etablert 1. januar 2003, etter omorganisering. Ett år etter opprettelsen fikk de bruk for all tilegnet kunnskap og erfaring, for å hanskes med en ulykke som hadde hele verdenspressens oppmerksomhet.

Vi måtte kjempe to kamper. Det var kampen mot oljen. Så var det kampen mot media. Med det mener jeg kampen for å gi ut riktig informasjon med den hensikt å hindre usikkerhet og rykter, sa Arvesen.

Stor, alltid, hyppig
Vi måtte bestemme oss om vi ville informere saklig og presist, eller slå tilbake på feilorienteringer og sendrektighet, var ordene til Arvesen.

Informasjonsavdelingen fulgte strategien: Stor tilgjengelighet, alltid henvisning og hyppig oppdatering. Direktør og informasjonssjef var alltid tilgjengelige, og de henviste alltid til mer informasjon. www.kystverket.no hadde rollen som akuttweb. Denne ble oppdatert kontinuerlig.

Rødt lys, ikke lik rød sone
En av de store informasjonsutfordringene under ulykken var å fortelle omverden at rød sone ikke var lik rødt lys. TV2 gikk ut med ordene: ”Rockness var i rød sone”. Mange assosierte dette til at båten gjorde noe feil. Med dette gikk feil budskap ut. Det å fortelle at rød sone betyr at aktsomhet må vises, ble en stor informasjonsutfordring.

Da overskriften ”Sjøfugl, oljeskadd i naturreservat” ble lagt ut på Text-tv, fikk informasjonsavdelingen nok en ny utfordring. Med dette kom budskapet om at kystverket ikke hadde klart å verne området rundt ulykken.

Dette var en feilmelding i følge Arvesen. I forsøket på å hindre at budskapet skulle havne i andre media, ble det sendt ut en pressemelding om påstanden som var feil. Saken ble tatt bort etter kort tid.

Slike feilpåstander kan skape stor negativ effekt og skade om det spres i media. Til slutt husker en ikke hvem som tok opp saken og det blir tatt for å være en sannhet”, sa Arvesen.

Her er powerpointpresentasjonen til Ole Arvesen

Bildetekst: Ola Arvesen holdt foredrag foran en lydhør forsamling på Krambua (Foto: Ove Helset)